til knut.storberget, postm
vis detaljer 09:38 (for 2 minutter siden)
Beste hr Storberget!
Ved gjennomlesning av dom i EMD den 09032010 (R. c. v. Sweden (application no. 41827/07)) finner jeg at Menneskerettighetsdomstole
"According to information available from independent international sources Iranians
returning to their home country and not being able to prove that they had left the country
legally ran a particularly high risk of attracting the authorities’ attention. The applicant had
claimed to have left Iran illegally and that had not been disputed by the Government.
Consequently, it was likely that his past be revealed if he returned to Iran and that he be
detained and ill-treated." (s 2-3)
Hvilke andre kilder har Norske myndigheter som medfører at vår utlendingsforvaltning ikke har fått klarsignal til å stanse returer til Iran? På hvilken måte sannsynliggjør norske myndigheter at returnerende iranere (frivillig eller under tvang) ikke risikerer nedverdigende eller inhuman behandling etter retur som følge av sin illegitime flukt fra landet*?
Ovenstående påstand fra menneskerettighetsdomstole
* Retur av Rahim Rostami som fulgte til umiddelbar fengsling av vedkommende, og små muligheter for Norsk jurisdiksjon til å intervenere.
* Informasjon i LandInfos respons fra 19.04.2011, s.2;
Signaler om økt iransk interesse for asylsøkere
I den senere tid har iranske myndighetspersoner kommet med ytringer som er blitt tolket som
tegn på økt interesse for asylsøkere som gruppe. Den 17. februar 2011 publiserte den iranske
statseide avisen Iran en artikkel som omtalte bruk av falske rettsdokumenter av iranske
asylsøkere i utlandet. Artikkelen var signert Abdul-Nabi Mallahzadeh, en tidligere
høyesterettsdommer (Mallahzadeh 2011). Artikkelforfatteren hevder at noen asylsøkere
oppkonstruerer falske historier for å få innvilget asyl og påstår at myndighetene i flere land i
de senere år har registrert en økning av dette fenomenet. Han viser videre til at det ifølge
artikkel 7 i den iranske straffeloven er hjemmel for å straffe iranske borgere som har begått
straffbare handlinger i utlandet når de returnerer til Iran, og at personer som har forsøkt å få
innvilget asyl ved å oppkonstruere falske historier, risikerer rettsforfølgelse og anklage om å
drive med propaganda mot systemet. Artikkelen avsluttes med en direkte oppfordring til de
aktuelle myndighetene, inkludert ”utenriksdepartementet, ordensstyrken, den judisielle
makten, kringkastingsorganisasjone
kontinuerlig opplysningsarbeid for å forebygge slike forhold” (oversettelse fra Sentral
oversettertjeneste, UDI).
og videre, analyse fra Amnestys Midt-østen rådgiver i London angjeldende legitimiteten i Mallahzadehs uttalelser;
"The government and/or judiciary would not normally formalise an issue like seeking to
prosecute returnees, I think that unlikely. And this is an article in a newspaper, a
state-owned one. In that regard, it cannot represent state policy in any formal sense.
However, given the diffuse nature of power and the likewise diffuse manner in which
such 'administrative' decisions are arrived at, this is a clear warning to Iranians that
if they go abroad then return as failed asylum seekers, they face poss prosecution that
they used forged documentation (such people may or may have not used such docs) or
'constructed' a case for asylum, implicitly a bogus one, given that they failed and are
back in Iran, and have therefore acted against Iran, or, 'propagated' against Iran.
I think that we would interpret this article as a sign of a greater willingness by the
authorities to address or deal with such returnees, though, frankly, I am not sure of
their actual capacity to do so, both in terms of the security forces' ability to track such
returnees and the courts' ability to process such cases" (LandInfos respons s. 2)
I Rahim Rostamis sak ble vedkommende returnert av norske myndigheter og pågrepet umiddlebart ved ankomst, så denne spesifikke saken illustrerer med all mulig tydelighet at (sit) "their actual capacity to do so" er bekreftet.
Sett i lys av den siste tidens pågående konflikt mellom Khamenei og Ahmadinejad med henblikk på hvorvidt sikkerhetstjenesten skal kontrolleres av presteskapet (som gjeninsatte skkerhetsministeren) eller presidenten (som avsatte vedkommende, men fant seg i å overprøves), er det rimelig å anta at det er substans i påstandene om at sikkerhetspolitiet opererer utenfor enhver annen rettsarena, det være seg ordinær eller shari'a.
Jeg ber om en redegjørelse for hvordan justisdepartementet vurderer ovenstående informasjon, samt en utgreiing for på hvilken måte Norge legitimt kan hevde at det ikke er forbundet med fare å returnere/tvangsreurneres til Iran.
Dersom Justisministeren finner at det er en mulighet for at slik retur kan føre til at Norge krenker EMK's artikler, formoder jeg at Justisministeren umiddelbart setter retur av iranere i bero, og informerer utlendingsmyndighetene om dette.
Svar utbes etter forvaltningslovens gjeldende rammer.
Mvh
Evy Ellingvåg
